Barneprestasjon og problemløsing av to eksperimentelle studier
Det kan være tilknyttede lenker på denne siden, noe som betyr at vi får en liten provisjon av alt du kjøper. Som Amazon -tilknyttet tjener vi på kvalifiserende kjøp. Vennligst gjør din egen research før du gjør noe online kjøp.
Hvilke måltyper er mest effektive for å oppmuntre til ytelse og lykke hos barn?
I denne studien ble to personlighetsvariabler og tre eksperimentelle forhold undersøkt. De med et høyt motiv for å oppnå suksess presterte bedre og rapporterte høyere tilfredshet og lykke enn de med et høyt motiv for å unngå svikt. I tillegg rapporterte de med et høyt motiv for å unngå svikt høyere angst og bekymring. Ettersom personlighetsvariabler er vanskelig å endre, mens denne informasjonen er interessant, er den ennå ikke nyttig.
Av de tre eksperimentelle forholdene gjorde de som fikk beskjed om å skrive et mestringsmål det beste. Sammenlign mestringsinstruksjonene med resultatinstruksjonene:
| Mestring | Opptreden |
|---|---|
| "Problemene du har muligheten til å svare i dag ble konstruert på en måte som lar deg oppdage nye måter og strategier for å løse dem hvis du jobber nøye med dem. Det vi er interessert i er hvor mye du forbedrer ferdighetene dine ved å jobbe med denne typen problemer. Når du er ferdig, vil du ha muligheten til å lære om du gjorde det bra og gjort fremskritt mot å mestre disse oppgavene."" | "Problemene du har muligheten til å svare i dag ble konstruert på en måte som lar deg sammenligne resultatene dine med andre. Det vi er interessert i er hvor godt du presterer på oppgavene sammenlignet med andre sjetteklassinger. Når du er ferdig, vil du ha muligheten til å vite hvor godt du presterte sammenlignet med andre."" |
Personlighetstypen av deltakerne påvirket imidlertid effekten av måltype (ytelse vs. mestring). De som er høyt i motiv for å oppnå suksess, presterte bedre i mestring enn i ytelsesforholdene, og de med et høyt motiv for å unngå svikt gjorde enda verre i ytelsesavstanden.
Studer variabler
Deltakere - 314 norske barneskolebarn.
Uavhengige variabler
Motiv for å oppnå suksess (AMS -skala) - Omfang av positiv disposisjon overfor situasjoner der suksess er usikker, “Jeg føler glede å jobbe med oppgaver som er ganske vanskelig for meg.”
Motiv for å unngå svikt - Omfang av negativ disposisjon overfor situasjoner der suksess er usikker, “Jeg blir engstelig når jeg møter et problem jeg ikke forstår med en gang.”
Resultatmål og mestringsmål - Se ovenfor.
Performance Approach -mål - I likhet med resultatmålet, men med følgende endring på slutten, "[Problemløsningsøkten vil gi muligheten] til å demonstrere at du er en eksepsjonell problemløser.""
Mål for ytelse unngåelse - I likhet med ytelsesmålet, men med følgende endring på slutten, hadde “tidligere tester indikert at de fleste sjetteklassinger er ganske like i deres evne til å løse problemer, men at noen elever skiller seg ut fordi de gjør det så dårlig. Dermed ville økten gi en viss innsikt i om de var en dårlig problemløser.”
Resultatmål eller mestringsmål
Resultatvariabler
Opptreden - Deltakerne ble bedt om å fullføre anagrammer og flervalgsspørsmål (e.g. Hvilket ord er antonym?).
Tilfredshet Under problemløsing (SDPs)-en fem-element, Likert skala-test som måler tilfredshet med å ha tatt en del av studien, e.g. “Når jeg ser tilbake, har den siste halvtimen vært bra.
Hyggelig affekt - Likert skala elementer som spurte deltakerne hvor mye av hver følelse de følte under studien, e.g. “Happy,” hevdet ”og“ inspirert.”
Statens test Angst (STA) - spør deltakerne hvordan de følte seg under studien, e.g. "Jeg bekymret meg for å få for mange svar galt mens jeg løste problemene," og "en gang i mellom banket hjertet mitt hardt mens jeg løste problemene.”
Full studie her.
Bjørnnebekk, g., GJESME, T., & Ulriksen, r. (2011). Prestasjonsmotiver og emosjonelle prosesser hos barn under problemløsing: To eksperimentelle studier av deres forhold til ytelse i forskjellige prestasjonsmålforhold. Motivasjon og følelser, 35(4), 351-367.
Lære å være lykkelig
