Selvdisiplin overgår IQ som forutsier akademiske prestasjoner hos ungdommer

Det kan være tilknyttede lenker på denne siden, noe som betyr at vi får en liten provisjon av alt du kjøper. Som Amazon -tilknyttet tjener vi på kvalifiserende kjøp. Vennligst gjør din egen research før du gjør noe online kjøp.

Noe kombinasjon av personlighet, intelligens og miljøfaktorer bestemmer suksess.

Intelligens og miljø anses vanligvis å ha en mye større rolle enn personlighet. Denne studien viser at personlighet kan spille en større faktor i akademiske prestasjoner enn tidligere antatt.

Innholdsfortegnelse

Noe bakgrunn:

Forskningen bak IQ og ytelse hos ungdommer

Større evne til å utsette takknemlighet målt i en alder av 4 spådde høyere akademisk og sosial fungering mer enn et tiår senere. (H.N. Mischel & Mischel, 1983; W. Mischel, Shoda, & Peake, 1988; Shoda, Mischel, & Peake, 1990).

[Se hvordan motivasjonen korrelerer med høyere testresultater.]

Wolfe og Johnson (1995) syntes selvdisiplin var den eneste blant 32 målte personlighetsvariabler (e.g., Selvtillit, ekstraversjon, energinivå) som spådde college-karaktergjennomsnitt (GPA) mer robust enn SAT-score gjorde.

Hogan og Weiss (1974) fant at høy selvdisiplin utmerket Phi Beta Kappa-studenter fra ikke-phi Beta Kappa-studenter med lik intellektuell evne.

I to store prøver av studenter fant Tangney, Baumeister og Boone (2004) at selvdisiplin korrelerte positivt med selvrapporterte karakterer, samt et bredt utvalg av personlige og mellommenneskelige styrker.

Størrelsen på effekten av selvdisiplin på den korte og langsiktige ytelsen til små barn og studenter kan fremdeles være i tvil, men ideen om at det er en effekt bør tas mer alvorlig.

Hva med ungdommer?

I denne studien spådde selvdisiplin bedre den fremtidige GPA for to grupper av åttendeklasse-studenter. De studentene med den høyeste IQ hadde en GPA på bare noen få poeng høyere enn de med den laveste IQ (91 mot 85), men de med den høyeste selvdisiplinen hadde en GPA på nesten 15 poeng høyere enn de med lavest (93.5 vs 80.5).

Forfatterne presenterer ideen om at mye av det som blir gradert på skolen og konvertert til GPA er basert på innsats, ikke intelligens. Denne studien bekrefter at mistanken. I en senere studie blir denne hypotesen ytterligere testet og ytterligere bekreftet - GPA -tester innsats; Standardisert vurdering (e.g. Lør) tester IQ.

Klikk her for å lære mer om selvkontroll.

Studerdetaljer

Hypotese: Selvdisiplin vil forutsi forbedret akademiske resultater i fremtiden, utover effekten av IQ.

Metode: To årskull av åtte -klasser elever (n = 304) fra en magnetskole i en NE -by ble vurdert i to perioder - i løpet av det første semesteret av studieåret, og syv måneder senere.

Målinger: Flere mål for selvdisiplin og ett mål på IQ ble sammenlignet med flere mål for akademisk ytelse.

En selvkontroll, impulsivitet og diskontering av spørreskjema og IQ-test ble gitt til studentene. For den andre årskullet ble det gitt en mindre teoretisk test av selvkontroll og diskontering, forsinkelsesvalget.

En selvkontroll, observatør-rapport-spørreskjema ble gitt til både foreldre og homeroom-lærere.

Akademiske resultater ble vurdert ved bruk av følgende tiltak: GPA for deres første semester, deres endelige GPA for året syv måneder senere, poengsummen deres på en standardisert prestasjonstest (også flere måneder senere), deres utvalg til en charter videregående skole, hvordan Mange timer de brukte på lekser og så på TV, hvor ofte de var fraværende, og tiden på dagen de begynte å gjøre leksene sine.

Resultater: Hypotesen ble delvis bekreftet.

Korrelasjonen mellom akademisk ytelse og selvdisiplin var en til to ganger så stor som sammenhengen mellom akademisk ytelse og IQ.

De studentene med den høyeste IQ hadde en GPA bare noen få poeng høyere enn de med den laveste IQ (91 mot 85). På den annen side hadde de med den høyeste selvdisiplinen en GPA nesten 15 poeng høyere enn de med de laveste (93.5 vs 80.5).

Bekymringer: Prøvestørrelsen var liten, selvdisiplin kan være korrelert med en latent variabel, i stedet for å forårsake høyere ytelse (e.g. husholdningsmiljø), og befolkningen var sosioøkonomisk og etnisk mangfoldig, men ikke faglig mangfoldig (skolen de gikk på hadde en aksepttest).

Spørsmål: Var det en sammenheng mellom IQ og selvdisiplin? Hvilke faktorer forutsier selvdisiplin?

Duckworth, a. L. & Seligman, m. E. P. (2005). Selvdisiplin overgår IQ som forutsier akademiske prestasjoner hos ungdommer. Psykologisk vitenskap, 16, 939-944