Vitenskap om trening og lykke
Det kan være tilknyttede lenker på denne siden, noe som betyr at vi får en liten provisjon av alt du kjøper. Som Amazon -tilknyttet tjener vi på kvalifiserende kjøp. Vennligst gjør din egen research før du gjør noe online kjøp.
Forholdet er sterkt, men komplisert - det er ikke så enkelt som trening = lykke.
Innholdsfortegnelse
Depresjonens rolle i kortvarig humør- og utmattelsesrespons på akutt trening
Forfattere utforsket den forskjellige effekten av engangs, høyintensiv trening på stillesittende trenere og stillesittende, deprimerte trenere.
Akutt trening med høy intensitet resulterte i forbigående umiddelbare forbedringer i deprimert humør blant individer med depresjon.
Imidlertid er disse forbedringene kortvarige som økte nivåer av deprimert humør og tretthet, samt redusert handlekraft observeres hos individer med depresjon 30 minutter etter fullføring av øvelsen.
Den deprimerte gruppen klarte seg verre enn kontrollgruppen, og antydet en grunn til at det kan være spesielt vanskelig å motivere deprimerte individer til å hente et treningsprogram. Imidlertid kan dette negative resultatet ha resultert fra valg av treningsprotokoll:
I kontrast demonstrerte Bartholomew, Morrison og Ciccolo lavere depresjonspoeng (som vurdert av depresjonsunderskalaen til POMS-SF) 30 og
60 minutter etter akutt trening. De tidligere undersøkelsene ble utført på lavere intensitetsnivåer enn den nåværende undersøkelsen som kan forklare de forskjellige resultatene.
Journal & Dato: International Journal of Behavioral Medicine, 2010
Forfattere: Ali Weinstein, Patricia Deuster, Jennifer Francis, Charles Beadling og Willem Kop
Sitering: Weinstein, a. EN., Deuster, p. EN., Francis, J. L., Beadling, c., & Kop, w. J. (2010). Depresjonens rolle i kortvarig humør- og utmattelsesrespons på akutt trening. International Journal of Behavioral Medicine, 17(1), 51-57. doi: 10.1007/S12529-009-9046-4
Abstrakt her.
[Er depresjon på vei oppover? Finn ut her]
Regelmessig treningsdeltakelse formidler den affektive responsen på akutte anfall av kraftig trening
Forfattere utforsket den forskjellige effekten av engangs, høyintensiv trening på vanlige og ikke-regelmessige trenere. De fant ut at trening gjør vanlige trenere lykkeligere og mer energiske, og gjør ikke-regelmessige trenere mindre glade og mindre energiske i 25 minutter til de kommer tilbake til baseline. Dette antyder en grunn til at det er vanskelig å starte et treningsprogram, men lett å fortsette det: Førstetidere får kanskje ikke de store fordelene før de legger ned litt mer innsats.
Verre er det at de kan tro at hvordan de følte første gang er hvordan de vil fortsette å føle seg, og tapper motivasjonen for å fortsette.
Journal & Date: Journal of Sports Science & Medicine, 2010
Forfattere: Paul Gastin, Mats Hallgren og Nathan Moss
Sitering: Hallgren, m. EN., Moss, n. D., & Gastin, s. (2010). Regelmessig treningsdeltakelse formidler den affektive responsen på akutte anstrengelser av avigorøs trening. Journal of Sports Science & Medicine, 9(4), 629-637.
Full studie her.
Moderatorer av forholdet mellom trening og stemningsendringer: kjønn, anstrengelsesnivå og treningsvarighet
Sitering: Rocheleau, C. EN., Webster, g. D., Bryan, a., & Frazier, J. (2004). Moderatorer av forholdet mellom trening og stemningsendring: kjønn, anstrengelsesnivå og treningsvarighet. Psykologi og helse, 19(4), 491-306. doi: 10.1080/08870440310001613509
Full studie her.
En sammenligning av humørforbedring etter trening på tvers av vanlige treningsaktiviteter
Sitering: Russell, w., Pritschet, f., Frost, b., Emmett, J., Pelley, t. J., Svart, j., & Owen, J. (2003). En sammenligning av humørforbedring etter trening på tvers av vanlige treningsaktiviteter. Journal of Sport Behaviour, 26(4), 368-383.
Ytterligere informasjon her.
Effekter av et hjemmebasert gangprogram på opplevd symptom og humørstatus hos postoperative brystkreft kvinner som får adjuvant cellegift
Sitering: Chyn-yng, y., Jen-Chen, t., Ya-ching, h., & Chia-chin, l. (2011). Effekter av et hjemmebasert gangprogram på opplevd symptom og humørstatus hos postoperative brystkreft kvinner som får adjuvant cellegift. Journal of Advanced Nursing, 67(1), 158-168. doi: 10.1111/j.1365-2648.2010.05492.x
Ytterligere informasjon her.
Effektene av et omfattende treningsprogram på fysisk funksjon, tretthet og humør hos pasienter med forskjellige typer kreft
Sitering: Hanna, L., Avila, p., Meteer, J. D., Nicholas, d. R., & Kaminsky, l. EN. (2008). Effektene av et omfattende treningsprogram på fysisk funksjon, tretthet og humør hos pasienter med forskjellige typer kreft. Onkologi sykepleieforum, 35(3), 461-469.
Ytterligere informasjon her.
Fysisk trening og depresjon
Sitering: Eriksson, S., & Gard, G. (2011). Fysisk trening og depresjon. Fysioterapianmeldelser, 16(4), 261-268. doi: 10.1179/1743288x11y.0000000026
Ytterligere informasjon her.
En randomisert klinisk utøvelse av trening for å lindre deprimert stemning etter fødselen
Sitering: Da Costa, D., Lowensteyn, i., Abrahamowicz, m., Ionescu-tittu, r., Dritsa, m., Rippen, n., & ... khalifé, s. (2009). En randomisert klinisk utøvelse av trening for å lindre deprimert stemning etter fødselen. Journal of Psychosomatic Obstetrics & Gynecology, 30(3), 191-200. doi: 10.1080/01674820903212136
Ytterligere informasjon her.
Fysisk trening og depresjon
Sitering: Het rot, m., Collins, k. EN., & Montørling, h. L. (2009). Fysisk trening og depresjon. Mount Sinai Journal of Medicine, 76(2), 204-214. doi: 10.1002/MSJ.20094
Ytterligere informasjon her.
Påvirkning av trening på humør hos postmenopausale kvinner
Abstrakt:
Mål og objektiv. For å evaluere påvirkningen av et treningsprogram på postmenopausale kvinner med symptomer på angst og depresjon. Bakgrunn. Overgangsalderen er en periode med hormonelle forandringer når humørvariasjoner sannsynligvis er mer alvorlige enn i noen annen periode i kvinners liv. Design. En prospektiv studie med en kontrollgruppe og etter- og etterbehandlingstiltak, etter seks måneders behandling. Gjennomført på to helsevesensklinikker, i provinsen Granada (Spania). Metoder. En bekvemmelighetsprøve på 60 postmenopausale kvinner i alderen 60-70 år, med symptomer på depresjon og angst, ble rekruttert. Kvinnene ble tilfeldig delt inn i to grupper: (1) kontrollgruppe, ingen behandling (n = 30); (2) Treningsgruppe, som gjennomførte et program med blandede fysiske øvelser med musikalsk støtte (n = 30). Alle forsøkspersoner svarte på spørreskjemaer for Hamilton angstskala og Brink og Yesavage geriatrisk depresjonsskala før og etter behandling. Resultater. I treningsgruppen ble statistisk signifikante forbedringer observert hos personer med moderat og alvorlig depresjon (henholdsvis 18 og 22%) og hos de med symptomer på angst. Ingen slike endringer ble observert i kontrollgruppen. Konklusjoner. Et kontrollert program for fysisk trening for postmenopausale kvinner lindrer symptomer på angst og depresjon, og dets inkludering i primære helseprogrammer bør vurderes. Relevans for klinisk praksis. Overgangsalder kan dra nytte av fysisk trening, noe som demper effekten av de fysiologiske og psykologiske endringene forbundet med overgangsalderen og forhindrer patologiske endringer.
Sitering: Villaverde Gutiérrez, C., Torres Luque, g., Ábalos Medina, G., Argente del Castillo, m., Guisado, i., Guisado Barrilao, r., & Ramírez Rodrigo, J. (2012). Påvirkning av trening på humør hos postmenopausale kvinner. Journal of Clinical Nursing, 21(7/8), 923-928. doi: 10.1111/j.1365-2702.2011.03972.x
Ytterligere informasjon her.
Stemningsforbedring vedvarer i opptil 12 timer etter aerob trening: en pilotstudie
Abstrakt:
Målet var å estimere varigheten av effekten av aerob trening på humøret. Friske menn (n = 13) og kvinner (n = 35) i alderen 18 til 25 år (M = 20.2, SD = 3.4) ble tilfeldig tildelt enten en kontroll- eller treningsgruppe. Deltakerne fullførte profilen til humørstater før, etter og på 1, 2, 4, 8, 12 og 24 timer etter en av treningene på 60% VO2 topp eller stille hvile. Gjente måleanalyse av samvariasjon ble brukt med VO2 toppen kom inn som et kovariat. Treningsgruppen viste betydelig lavere total stemningsforstyrrelse rett etter og ved 4, 8 og 12 timer etter trening.
Sitering: Sibold, J. S., & Berg, K. M. (2010). Stemningsforbedring vedvarer i opptil 12 timer etter aerob trening: en pilotstudie. Perseptuelle og motoriske ferdigheter, 111(2), 333-342. doi: 10.2466/02.06.1. 3.15.PMS.111.5.333-342
Ytterligere informasjon her.
Humør, angst og serum IGF-1 hos eldre menn gitt 23 uker med høy motstandsøvelse
Abstrakt:
Ettersom aldring av fremskritt, kan endringer i humør og angst innebære en større risiko for humørsykdommer, særlig angst og depresjon. Motstandsøvelse reduserer angst og reduserer risikoen for depresjon hos eldre, men lite er kjent om mekanismene involvert. Det ble antatt at den menneskelige vekstfaktoren (IGF-1) kan forbedre humøret og angsten hos eldre deltakere gitt motstandstrening. 43 eldre menn i alderen 65 til 75 år ble tilfeldig tildelt to grupper, kontroll (n = 23) og høy motstandsøvelse (n = 20). Etter 24 uker., Treningsgruppen viste forbedret muskelstyrke og høyere IGF-1 serumnivå enn kontrollgruppen, som indikert med gjennomsnittlige score på en visuell analog stemningsskala og stats-egenskapens angstbeholdning. Intensiv motstandstrening var effektiv for å forbedre humøret, angsten og IGF-1 serumkonsentrasjon hos eldre individer fri for kliniske humørsykdommer.
Sitering: Cassilhas, r. C., Tufik, s., Antunes, h. M., & de Mello, m. (2010). Humør, angst og serum IGF-1 hos eldre menn Gwen 24 uker med høy motstandsøvelse. Perseptuelle og motoriske ferdigheter, 110(1), 265-276. doi: 10.2466/PMS.110.1.265-276
Ytterligere informasjon her.
Differensielle effekter av akutt og regelmessig fysisk trening på erkjennelse og påvirkning
Abstrakt:
Effektene av regelmessig trening kontra en enkelt trening på kognisjon, angst og stemning ble systematisk undersøkt hos friske, stillesittende unge voksne som var genotypede for å bestemme hjerne-avledet nevrotrofisk faktor (BDNF) allelstatus (i.e., Val-Val eller Val66Met Polymorphism). Deltakerne ble evaluert på ny gjenkjennelsesgjenkjenning (NOR) minne og et batteri av psykiske helseundersøkelser før og etter å ha deltatt i enten (a) et 4-ukers treningsprogram, med trening på den endelige testdagen, (b) en 4-ukers øvelse Program, uten trening på den endelige testdagen, (c) en enkelt trening på den endelige testdagen, eller (d) forblir stillesittende mellom testdagene. Treningsforbedret gjenkjennelsesminne og ga en gunstig nedgang i opplevd stress, men bare hos deltakere som trente i 4 uker, inkludert den siste testdagen. Derimot påvirket ikke en enkelt trening av trening og resulterte i økt opplevd stressnivå. Et ekstra nytt funn var at forbedringene av NOR-oppgaven utelukkende ble observert hos deltakere som var homozygote for BDNF Val-allelen, noe. Viktigere var at treningsinduserte endringer i erkjennelse ikke var korrelert med endringer i humør/angst, noe som antyder at separate nevrale systemer formidler disse effektene. Disse dataene i mennesker speiler nyere data fra gruppen vår i gnagere. Samlet gir disse nåværende funnene ny innsikt i atferdsmessige og nevrale mekanismer som formidler effekten av fysisk trening på hukommelse og mental helse hos mennesker.
Ytterligere informasjon her.
De stemningsforbedrende fordelene med trening: hukommelsesfordeler forsterker effekten
Abstrakt:
Mål: Å undersøke om forventningene til fordelene med treningspåvirkning oppfattet humør endrer seg etter trening, i kraft av hukommelsesfordeler. Design: 2 × 2 Mixed Design med 40 deltakere tildelt enten trening eller ikke-treningsforhold. Estimat estimat før aktivitet (faktisk vs. retrospektiv) ble målt innen grupper. Humørendring ble vurdert ved bruk av den utrolig korte profilen til stemningstilstander (). Metode: Treningsgruppen fullførte en 10-minutter.I tillegg ble deltakerne bedt om etteraktivitet, for å retrospektivt vurdere deres stemningstilstand før aktivitet før aktiviteten. En kontrollgruppe for ikke-trening fullførte en 10-minutters kognitiv oppgave. Resultater: Funn er enige om at 10-minutter. I tillegg ble denne effekten forsterket av den partiske tilbakekallingen av humøret før trening. Konklusjoner: Enkeltpersoners oppfatning av humørforbedring kan forsterkes av rekonstruktive hukommelsesfordeler, noe.
Ytterligere informasjon her.
Trening får deg til å føle deg bra, men føler deg bra får deg til å trene?: En undersøkelse av overvektige dieters
Abstrakt:
Mens treningsindusert humørforbedring er blitt dokumentert godt, er forholdet mellom humør og treningsdeltakelse mindre godt forstått. Humørstater påvirker evaluerende dommer som sannsynligvis kan påvirke en beslutning om å utøve. Videre er de fleste treningsmessige undersøkelser begrenset til voksne med normal vekt som svar på en enkelt treningsøkt.Den nåværende undersøkelsen undersøker påvirkningen av (a) morgenstemning på trening, (b) treningsintensitet/varighet på humørforbedring, og (c) daglig endring i humøret på treningsdager sammenlignet med ikke -eksiscise dager i overvektige atferdsvekttapsprogram (BWLP) deltakere. Deltakerne (n = 36) registrerte morgen, kveld og pre- og postexercise-stemning, samt type, varighet og intensitet av trening. Analyser innen personer indikerte at (a) morgenstemning var assosiert med økt sannsynlighet for å trene, (b) stemningsvurderinger var høyere etter trening av større intensitet og varighet, og (c) daglig humørforbedring var assosiert med større treningsinitiering og større Treningsintensitet. Måling av humør før og etter trening kan gi viktig klinisk informasjon som kan brukes til å fremme fysisk aktivitet hos overvektige voksne.
Ytterligere informasjon her.
Trening, humør og kognitiv ytelse i intellektuell funksjonshemming-en nevrofysiologisk tilnærming
Abstrakt:
Mens mange undersøkelser tok for seg sammenhengen mellom fysisk trening, endringer i kortikal aktivitet og dens forhold til psyko-fysiologiske prosesser, ble de fleste av disse neuro-vitenskapelige studiene satt opp for sunne individer. Fordelene med trening, som velvære, fysiske og kognitive helseforbedringer blir imidlertid også stadig viktigere for intellektuelt funksjonshemmede individer. Denne studien hadde som mål å lokalisere elektroencefalografiske aktivitetsendringer hos intellektuelt funksjonshemmede etter en moderat løpende øvelse i 30 minutter. En økning i kognitiv ytelse og i humør ble antatt å korrelere med en reduksjon i fronto-temporale hjerneområder etter trening. Betydelige endringer i kortikal strømtetthet i frontal hjerneområder, samt reduksjoner i opplevd fysisk energi, kan vises. Generelle motivasjonsstater (inkludert selvtillit og sosial aksept), samt positivt humør, økte betydelig. Ingen endringer kan imidlertid observeres for de kognitive oppgavene etter trening. Når det gjelder dataene som er gitt her, er det grunn til å tro, at et selvvalgt tempo-løpende øvelse forbedrer selvtilliten, falt sammen med kortikale aktivitetsendringer i fronto-temporale hjerneområder.
Ytterligere informasjon her.
